Michael Cook: Magisk Realisme utfordrer "virkeligheten"

MICHAEL COOK: HVORDAN MAGISK REALISME UTFORDRER "VIRKELIGHETEN"
"Art must recreate, in full consciousness, and by means of signs, the total life of the universe; that is to say, the soul where the varied dream we call the universe is played." Teodor de Wyzewa, 1886 Innen litteraturen er "Magisk Realisme" utsatt for en omfattende granskning, mens dens rolle innen billedkunsten nærmest bare er å finne i det hemmelighetsfulle smilet til Mona Lisa. Muligvis har dette sammenheng med den magiske realismens iboende natur: Den motsetter seg å bli kategorisert til en formell stilart innen billedkunsten, fordi den ikke bærer på noen dogmer eller samstemte stemmer, men foretrekker å tale gjennom en myriade av hviskende eller buldrende undertoner av bølger som slår inn fra fjerne strøk. Den magiske realismen foreslår lite sannsynlige eller absurde muligheter, men motsier seg å definere dem. Den antar en lang rekke former og størrelser, likevel overholder den ikke et konsistent visuelt språk. Innhyllet i en indre dialog med både ambivalens og mysterier reiser magisk realisme seg fra fra poesiens dypeste hjerte. Fremfor alt, magisk realisme unngår fornuften. Det er magiens sanne natur.
HVA ER "VIRKELIGHET"? Vi lever i en verden som ikke er slik den ser ut som. Menneskelige forestillinger trosser gravitasjonen og de fysiske lover, og overgår sånn sett en firedimensjonal verden. Vi våkner fra våre drømmer, men hvordan vet vi at det bare er en drøm vi våkner fra? Hvordan vet vi at vi ikke rett og slett bare ankommer en annen drøm, forkledd som virkeligheten? Hva hvis vår såkalte virkelighet faktisk er en drøm? I en teologisk sammenheng er dette illusjonen - paradokset som Buddha fokuserte på - og som moderne fysikere nå anerkjenner: Verden slik vi kjenner den er verken konkret, forutsigbar eller i det hele tatt objektiv. Faktisk, vår verden kan være langt mer av en illusjon enn vi noen gang har forestilt oss.
		OM FORFATTEREN
		Maleren Michael Cook er en "gammel ringrev" som gjennom sitt arbeide med å utforske og observere billedkunsten har bivånet opptoget av kunstretninger, skoler og perspektiver som har kommet og gått. Hans egne bilder, delvis laget i en "Magisk Realistisk" stil, er tilgjengelige på: www.artinsight.com
På samme måte: Magisk realistiske bilder presenterer spørsmålene, men gir ikke svarene. De oppfordrer oss til å besøke en verden av undring og undere, hvor rasjonaliteten er suspendert, og tillater oss å bevege oss inn i et ukjent, eller til og med uforståelig landskap. MAGISK REALISME OG SURREALISME Som den mer formelle tradisjonen til surrealismen, henter også magisk realisme inspirasjon fra fantastiske idéer og fordreid logikk, fordi dette skaper grobunn for selvstendige metafysiske universer på egenhånd. Men til forskjell fra surrealismen kan ikke magisk realisme beholdes innen en nøyaktig ideologi; - magisk realisme har aldri vært underlagt et manifest (slik Andre Breton insisterte på m.h.t. en surrealistisk ideologi, men som de fleste andre surrealistene konsekvent ignorerte, skydde eller til og med foraktet). Til forskjell fra surrealismen er således ikke magisk realisme bundet av tid, kultur, geografi eller konsistent tilstedeværelse. Men i likhet med surrealismen utfordrer magisk realisme selve virkeligheten. Sett i et visuelt perspektiv deler de to stilretningene mange karakteristika. Noen mener til og med at de nærmest er identiske. På tross av aldri å ha vært anerkjent som en formell "skole" eller bevegelse innen billedkunsten, har magisk realisme likevel en lang historie å se tilbake på. Full av magiske tradisjoner, kan man si at dens kulturarv rekker helt tilbake til de forhistoriske hulemaleriene. Det er en ånd, en holdning, en måte å se og å sanse på som alltid har vært med menneskene - en vinkling som har vært representert innen billedkunsten fra dens spede opprinnelse. Ærefrykt for naturen og en mystisk orientering mot verden har alltid vært et vesentlig aspekt innen kunsten og magien. Ønsket om å løfte på dette mystikkens slør, kikke inn i uutgrunnelige muligheter, er en viktigere søken enn noen gang tidligere. Fantasien har alltid vært et grunnleggende, menneskelig karaktertrekk. Magi og magisk realisme alltid har vært en del av menneskene. Passende nok nyter da også magisk realisme en oppblomstring innen moderne kunst. VARIASJONER AV MAGISK REALISTISKE UTTRYKK Fundert på en nøyaktig akademisk representasjon er det en form for magisk realisme som genererer sin psykiske makt helt nøyaktig, fordi den er så avvæpnende virkelig, samtidig som elementene likevel ikke helt kan summeres opp til en absolutt logisk eller konsistent sammenheng. Tenk bare på René Magritte's naturalistiske utførelse av en kampestein som svever over bølgene, eller hans "motsatte havfrue", med benene til en kvinne og hodet til en fisk. (Magritte er selvfølgelig vurdert til å være en surrealist, men følger egentlig en langt eldre tradisjon av magisk realisme; - han bare kom til å produsere sin kunst i en tid og på et sted hvor de to tradisjonene inntraff samtidig.) Hvorfor skulle vi ikke tillate oss selv å utfordre det vi ser, føler og tar for gitt? På hvilket grunnlag stoler vi på våre sanser til å avsløre hva som muligvis ikke er annet enn en projeksjon av en tillært virkelighetsforståelse? En annen form for magisk realisme stiger opp fra en animistisk tilnærming som ikke inneholder noen forutinntatte forestillinger om hva som er virkelig. Denne varianten er mer beslektet med den primitive virkelighetsoppfatningen som Neandertalerne følte i et forsøk på å få fornuft ut av den mystiske verdenen de var konfrontert med utenfor hulen. Denne form for magisk realisme prøver ikke å narre oss til å tro at vi ser noe som kunne være, men strever med å gjenskape ærefrykten i seg selv. Dets visuelle språk er mer i familie med shamanistisk, eller såkalte primitiv kunst, og kan opptre i en barnslig eller leken, nærmest naiv form. En del alternativ kunst eksperimenterer innen dette området. Langt de fleste bilder som man kan definere som magisk realisme inneholder, iallfall til en viss grad, oppvisningen av den fysiske verden slik den ser ut til å være, men legger til en fantastisk dimensjon. Virkemidlene kan spenne fra nærmest umerkelige elementer til det meget dramatiske. Det er m.a.o. et stort spekter å finne innen magisk realisme; - fra det perfekte, representative, ja nærmest satte, til det groteske og bisarre. Surrealismen tenderer til det sistnevnte, som i Salvador Dali's og Max Ernst's arbeider. Langs dette landskapet finner man så billedkunstnere som George Tooker. Tooker utforsket underfundige situasjoner med mennesker i deres daglige miljø og deres fremmedgjøring for hverandre. Det er en nifs, truende undertone i Tookers arbeider, på tross av at det hele er pakket inn i en plausibel og delikat "realisme". Et godt eksempel er hans bilde The Government Bureau. Innen samtidskunsten dekker magisk realisme et vidt spekter av uttrykksformer, og omfatter alt fra lette og lyse atmosfærer, til nattlige, mørke og dystre miljøer som krafser på virkelighetens underside. Fra relativt komfortable, flytende verdener med fargerike, lyse og luftige scener, hvor alt gløder i fortryllende undring, til kvelende, ekstreme visjoner. Magisk realisme nyter slike motsetninger og dens ironi. Naturlig nok, det ligger jo i magiens natur. KUNSTNERNE På den "mørke" siden av skalaen finner man den norske maleren Odd Nerdrum. Nerdrums malerier utstråler en tyngende, nærmest kvelende atmosfære av det illebefinnende; skuffelser, drap og sorg. De oppnår deres visuelle kraft gjennom en gold, plettfri realisme, en "troende" verden befolket av torturerte sjeler, spøkelser og ondsinnede ånder. Betrakteren kan få en urovekkende og grøssende følelse, likevel: Ingen kan benekte denne kunstnerens evner - han maler med en gammel mesters uhyggelige ferdigheter. Den psykiske kraften som ligger i Nerdrums bilder er nesten overnaturlig, noe som ikke kan sies om mye samtidskunst. Den drømmeaktige kvaliteten i hans malerier klarer å sette betrakteren av hans bilder i en følelsesmessig sår tilstand. Logikkens begrensninger oppstår i den selvmotsigende visuelle informasjonen som presenteres i arbeidene til M. C. Escher. Mens han per definisjon regnes som en magisk realist (husk: det er ingen formell "skole" som støtter dette), reiser hans raderinger likevel spørsmål om gyldigheten av hva man ser og sanser, i motsetning til hvordan vi f.eks. tror at arkitektoniske sammenhenger skal opptre. Escher har laget interessante visuelle puslespill av byer og interiører der logiske sammenhenger er snudd på hodet, og hvor vi ikke kan skille på hva som er opp og ned, og enda mindre forstå hvordan man skulle kunne navigere i disse miljøene. Dette er en varig gåte ved den magiske realismen. Den formaner deg til å glemme hva du vet basert på kulturelle forhold og erfaringer, og heller stole på dine instinkter og magefølelse. Slik er magiens natur. Det er vanskelig å adskille påvirkninger fra magisk realistiske malerier fra andre tradisjoner. I sin ytterste konsekvens handler all billedkunst om å lage visuell magi. Desto mer man skraper under overflaten og forbi egenmektige kategorier innen kunsthistorien, desto mer vil den visuelle magien bli avdekket. Magisk realisme oppstod ikke bare forut for surrealismen, den har faktisk overlevd den også. Som nevnt ovenfor, dens innflytelse opptrer innen billedkunsten fra hulemaleriene i Lascaux og Altamira og helt frem til i dag. På 1400-tallet malte den hollandske maleren Hieronymous Bosch ville, hallusinerende bilder, gjerne med religiøse overtoner. Mange av det 19. århundres "Symbolister" (som Odilon Redon og Gustave Moreau) inkluderte magisk realistiske elementer i deres arbeider. Det samme gjorde en gruppe engelske kunstnere i "The Pre-Raphaelite brotherhood", som f.eks. William Holman Hunt, John Everett Millais og Dante Gabriel Rossetti. Det er også aspekter av magisk realisme i den samtidige "American Hudson River School", så vel som i Albert Pinkham Ryder’s malerier fra samme periode. I renessansemalerier kan man støte på bilder som strekker realismen gjennom allegorier og metaforer, og som tøyer "virkeligheten" til dens ytterpunkter. Senere innga den italienske maleren Giorgio di Chirico’s "metafysiske" malerier varsel om den surrealistiske idé. Faktisk er hans arbeider blant mange surrealister regnet som forløperen til deres egen bevegelse; - hans sterke fokus på golde, dystre, urbane rom, inspirerte og provoserte deres følelser. Uhyggen og den fortapt patosen som man kan oppleve i hans bilder deler mange fellestrekk med både surrealismen og magisk realisme. Tilsvarende representerer de lufttomme drømmeverdene til Paul Delvaux en annen surrealist som heller ikke helt passer inn under surrealismens vinger. Og Max Ernst nektet å bli instruert på noen som helst måte gjennom dogmer eller manifester, og foretrakk antikkens myter og det kollektivt ubevisste. Ivan Albright, som ikke var en del av surrealistenes sirkel, formidlet essensen av tidens uunngåelige og forvitrende prosess gjennom bl.a. sine nedtonede portretter. Dagens kunstnere, som f.eks. Donald Roller Wilson, bruker både humor og satire som et verktøy for å uttrykke surrealistiske og magisk realistiske følelser. Listen over kunstnere er nærmest endeløs, men det er fremdeles ingen klare grenser mellom de to gruppene. MAGISK REALISME I SAMTIDSKUNSTEN I dag er kanskje sirkelen sluttet for magisk realisme. Kvantefysikkens nye avsløringer (inkludert undersøkelser om atomenes strukturer, gravitasjon og magnetisme, samt mer teologiske aspekter) former vårt verdensperspektiv, og det er en økende forståelse for spørsmål som knytter seg til hva vår "virkelighet" faktisk er. Det er derfor på tide å revaluere vårt forhold til kosmos og den verden vi lever i (på samme tid som vi i vår søken etter empirisk kunnskap ikke må overse skjønnheten i det uvirkelige, fantasienes verden, i og med at dette er essensen av uendelige sannsynligheter). Bevisstheten rundt disse aspektene har dreid kunstbevegelser fra abstrakt ekspresjonisme tilbake til realismen, jfr. fotorealismens oppblomstring. Med denne nye forståelsen for prinsippene til moderne fysikk, samt vår kosmologiske og åndelige innsikt, tillater vi oss å kjempe frem bevisst utforskning av nye områder som er fremkommet gjennom ekstradimensjonale skift i vår oppfatningsevne. Dette fortjener å bli utforsket i like stor grad av kunstnere som blant fysikkens forskere. Vi er på nye territorier, underlagt lunefullheten til kvarker, elementærpartikler - "sammenfiltringer" av fotoner gjennom hele universet, superstrengteorien og multidimensjonale "virkeligheter". Hva som en gang ble vurdert som metafysikkens ytterste områder er nå blitt alminnelig kunnskap. Kunsten viser vei, slik den alltid har gjort. Ved å se seg rundt på dagens kunstmuseer og gallerier får man et distinkt inntrykk av at alt er i en tilstand av usikkerhet; - at alt er gjenstand for utforskning. Dette gjenspeiler vår "samtidsvirkelighet". Skillene er uklare mellom forskjellige "skoler", kunstretninger og estetisk respons til kulturelle epoker. Bevissthet har innvirket på teknikk, motiv og tema innen billedkunsten. Dette er som det skal være. Når magien manes frem kan ikke kunsten fornekte uttrykket som oppstår; - uansett om det vender tilbake til tegningene på huleveggene, eller det medfører installasjoner i høyteknologiske miljøer uten vegger. Kunst handler ikke om vegger i det hele tatt. Kunst handler om vinduer, om metafysiske synsvinkler, representative for menneskelig kultur, som øker vår bevissthet inn mot andre former for oppfattelsesevne. Magisk realisme forfekter ikke først og fremst hva som er, men hva som kunne være. Slik er magiens natur. © 2005, Michael Cook Oversatt av Bjørn J. Berger Les også Bjørn J. Bergers artikkel: Hva er egentlig magisk realisme?

Kommentarer til artikkelen kan sendes til
eller direkte til forfatteren: